Krossbøl i Enebakk år 1300

Krossbøl Enebakk – år 1300

(Hentet fra Enebakk Bygdebok)

Gården Krossby i Enebakk ble trolig anlagt mellom år 400 – 1000. Navnet betyr gården (bølet) ved korset, så det har trolig stått et kors på eiendommen i slutten av vikingtiden. Etter tradisjonen sto den eldste kirken i Enebakk her. Før svartedauden var gården delt i to, Nordgarden og Sørgarden Krossbøl. Nordgarden tilsvarer i dag gården Hobøl i Enebakk.

Rundt år 1300 ble Gunnar født, og ble bruker av gården. Han hadde datteren Toron Gunnarsdotter (født rundt 1330) som ble gift med Aslak Stulle. I året 1367 kunngjorde Audun (prest i Enebakk), Bjørn Halvardsson og Torer Jonsson at de var på Krossbøl da det ble inngått forlik mellom to parter. Den ene siden var Amund Torgardsson og Asmund Eivindsson, som ble enige med Aslak Stulle og Toron Gunnarsdotter om at Amund og Asmund skulle følge Nordgarden Krossbøl og Toron Sørgarden. Aslak Stulle angret seg i ettertid, og saken var oppe for lagmann Guttorm Gulbrandsson i Oslo 23. mars 1373. Lagmannen synes den fastsatte avtalen fra 1367 var så god at han lot avtalen stå.

Aslak og Toron fikk en kjent sønn, Botolf, født rundt 1360.

Botolf Aslaksson Krossbøl (født rundt 1360) fikk 2 kjente sønner, Aslak og Botolf, som må være født rundt år 1390.

Aslak Botolfsson Krossbøl,(født rundt 1390) fikk en kjent sønn, Botolf, født rundt 1420.

Botolf Aslaksson Krossbøl (født rundt 1420) fikk en kjent sønn, Halvor, født rundt 1450.

Halvor Botolfsson Krossbøl (født rundt 1450) fikk en kjent sønn, Botolf, født rundt 1490. Halvor var lagrettemann i Enebakk 1470 – 92.

Botolf Halvorsen Krossbøl (født rundt 1490) fikk en kjent sønn, Aslak, født rundt 1520. Botolf drev også gården Mysen.

Aslak Botolfsen Krossbøl (født ca 1520 – død ca 1593). Aslak satte i 1591 sitt segl under hyllingsbrevet til kong Christian IV som førstemann i Enebakk. Han var da i 70-årene. Han har en kjent sønn Botolf født rundt 1560.

Botolf Aslaksen Krossbøl (født ca 1560 – død mellom 1618 – 1622). Botolf var bruker av Krossbøl hvertfall i perioden 1593 til 1618. Han eide halvparten av gården. Adelslekten Gyldensø eide en fjerdepart og en fjerdepart var kirkegods. Botolf eide også deler av gårdene Bøler, Rustad, Ødeby og Skøyen. Botolf var også lensmann i bygda. Kjente barn er sønnene Hans og Arne og datteren Gjøa.

Hans Botolfsen Krossbøl (født ca 1590 på Krossbøl, død 1644 på Råsåk, Fet.). Han giftet seg med Siri Kolbjørnsdatter Ås.Kjente barn er Bottel, Even, Kristoffer og Hans.

Kristoffer Hansen Råsåk (født 1643 – død 1689 Råsåk, Fet). Han giftet seg med Mari Paulsdatter Østanes (1649 – 1719). De fikk sønnen Hans.

Hans Kristoffersen Råsåk (født 1699 - død 2. juli 1732.) Hans fikk først datteren Siri med Randi Larsdatter Blæsa. I annet ekteskap med Kirsti Jensdatter Ramstad fikk han 7 barn, herunder Mari. Hans og Kari døde unge I 1720-åra flyttet Hans og Kirsti til Blæsa, der de døde etter snaut 10 års brukertid. Brødrene til Hans: Even og Bottel, ble verger for de umyndige barna.

Mari Hansdatter Ramstad (født 1721 – død 1782). Hun ble gift med Knud Kristensen Tien 26.august 1742. Knut tjenestegjorde på gården Ånerud hos sin søster Mari Kristensdatter, som var gift med Hans Tronsen. Hans hadde overtatt halve Ånerud etter faren. Mari og Hans var barnløse. Knut skrev kontrakt med Hans, som innebar at Knut overtok etter Hans' død. Fra 1750-årene var Knut gjestgiver på Ånerud. Dette var en fortsettelse av driften til Gregers Tronsen, på den andre halvdelen av Ånerud. De fikk 8 barn, deriblant Kristen.

Kristen Knudsen Ånerud (født 24.april 1742 – død 1799 Skjønneberg, Trøgstad). Gift 29. november 1784 i Fet med Kirsti Enersdatter Hauger (1752 – 1797). De 5 umyndige barna ble plassert på 5 forskjellige gårder som pleiebarn. Blant dem var Knud.

Knud Christensen (født 1790 – død før 1865) er min tipptipp-oldefar (mormors farfar).

Førstnevnte Gunnar født rundt år 1300 er min 16x-tippoldefar.