Min kriminelle familie

Min kriminelle familie

Her kan du lese om mine forfedre som er dømt for kriminelle handlinger. Det er heldigvis lenge siden, og den alvorligste straffen kan jeg garantere skyldes falske beskyldninger. Jeg starter med den nærmest i tid, ca 200 år siden.

Sak 1:

Den 23. november 1823 gifter min  tipptippoldemor (mormors, morfars mor) Martha Malene Hansdatter med Lars Jacob Olsen fra Vega ifølge kirkeboka. De bosatte seg på Marthas hjemsted Ekkernes på Kvaløya. Lars Jacobs bakgrunn ble vanskelig å finne ut av for oss etterkommere. Han har også brukt navnet Hoff. Historien som følger er funnet av en annen av etterkommerne, Johan Hauan i Tromsdalen. (Tekst stort sett kopi etter Linn Moan, også slekt)

Lars Jacob Nilsen (hans virkelige navn) ble født på gården Kolstad på Vega i 1781. Foreldrene var Nils Mortensen og Else Johanna Joensdatter.
Høsten 1798, under konfirmasjonstiden, begikk han tyveri for første gang (etter eget utsagn). Han tok ut et vindu i stabburet hos en lokal skipper, brøt opp en kiste og stjal en del penger (over 70 rd). Han fortsatte over litt tid å stjele fra uthus og naust, både penger (over 200 rd), mat og annet. Også ting han ikke hadde bruk for, bare for spenninga sin del. Maten tok han med hjem og spiste i smug. Han sverget på at faren og stemoren ikke viste om tyveriene.
Han tilsto også å ha lagt ned en del av tyvegodset i et lite vann i marka bak gården. Dette ble aldri funnet.
Han tok så en dag med seg penger for å kjøpe et gevær hos en mann på Rørøen. Mannen trodde ikke at en så ung gutt eide så mye penger, og tok dem ifra Lars. For å unngå følgene av å bli gransket, stjal han en båt, og rodde til Brønnøysund.
Han fikk her skyss med en båt til Trondheim hvor han solgte båten "sin" i Nærøysund til en soldat. Han hadde så dratt inn mot Sverige (Jemtland), men ble her avvist og truet med fengsel pga manglende papirer. Han valgte derfor å dra tilbake til Trondheim.
To uker etter fikk han da haik med ei jekt til Bergen, hvor han ble i 3 uker.
Han haika så med ei jekt fra Troms til Krogøen på Ørlandet. Han veksla mellom å kjøpe og stjele ulike båter, og hadde planer om å dra nordover til Troms eller Finnmark for å kunne skjule seg der. Ironien er at ferden hans endte på Vega.
På gjennomreise på Vega, søkket han båten ned i et sund (for å skjule den), mens han skulle foreta et lite "innkjøp" av mat og brennevin på en nabogård. Problemet var at båten ble oppdaga, og lensmannen var nå på vakt.
Noen dager senere, etter flere innbrudd, ble Lars tatt av lensmannens menn på høylåven hjemme på farens gård. Både Lars og faren sverga på at han ikke hadde latt seg til kjenne for dem, og at de derfor ikke var medskyldige i flukta hans.
Til slutt, etter mange vitneavhør, ble Lars dømt til to års utvisning til Tromsø Fogderi, samt å erstatte de eiendeler og penger som ikke var funnet (totalt ca 200 rd). Han måtte også betale rettsomkostningene.

I januar/februar 1801 ble folketellinga for Storsteinnes opptegna, og hos sorenskriver Hammer sto da en Lars Jacob Nilsen som dreng. Senere i 1801 fantes i legderullen en Lars Olsen som dreng hos Johannes Hansen på Finnes. Han var 20 år og utvist fra Brønnøy, og under sorenskriver Hammers tilsyn. I legderullen er navnet Lars Mortensen strøket over, og Lars Olsen skrevet i stedet. Her står det at Lars var utvist fra Brønnøy, og at han til nå hadde tjent 1 helt år hos Hammer. Mortensen var navnet til Lars sin far, så han har trolig først vurdert å bruke dette.

I 1823 gifta han seg, og brukte også navnet Hoff/Hov. Kan være at ikke engang kona Martha viste hvem han var...?

Sak 2:

Sak 2 gjelder 4xtippoldefar Christopher Christophersen Neuchs. (min mormors, farmors, mormors farfar). Først litt om hans foreldre: (fra dansk slektside)

Christopher Neuchs (den eldre) Født ca. 1685 i Stift Bremen, Tyskland.

Christoffer Neuchs d.e. var hvervet soldat i Frederik d. 4’s rytteri. Regimentet har haft standplads et sted i Sønderjylland, og derfor er de to ældste sønner døbt i Horsbøl. Da den store nordiske krig sluttede i 1720 ble regimentet forflyttet til Kolding. I 1733 bliver han afskediget (entlediget) og køber en gård i Vestergaden for at ernære sig af slagteri samt fremstilling og salg af øl og brændevin. Selv om borgerskabet ikke har været glade for den ublu konkurrence fra rytter-slagteren, søger og får han borgerbrev og aflægger borgered og bliver en respektabel mand i byen. Han forbliver dog alle dage fattig, og indstævnes gentagne gange for bytinget fordi han ikke kan betale, hvad han skylder. På deres gamle dage tager Christopher og hans kone Mette Johansdatter ophold hos den næstældste søn, præsten Hans Henrik Neuchs. Christopher dør i Vejle og bliver begavet der den 25. maj 1758.

Mette Johansdatter dør i Fredericia, hvor hun opholder sig hos sin ældste søn, Johan Neuchs, rektor ved latinskolen. Hun begraves 12. januar 1768.

Sønnen Christopher Christophersen Neuchs ble født ca. 1729. Han var rytter ved Livgarden til Hest. Ble senere afskediget rytter fra Major Brockdorffs Regiment. Fik i 1750 borgerskab som slagter i Kolding. Hans noget udsvævende liv tillod ikke faste og stabile forhold i hjemmet. Han havde et voldsomt temperament og udviste hertil en så urolig adfærd, at han efter flere perioder med ”slet opførsel” i 1756 blev dømt til 3 års arbejde i Viborg Tugthus. Under transporten fra Kolding til Viborg havde han held til at overtale fangevogterne til at holde ind hos sin broder, degnen i Jelling. Herfra lykkedes det ham at stikke af, og efter at have været på flugt på egnen omkring Give, Brande og Nykirke i et par uger, dukkde han op igen hos degnen i Jelling for at få hjælp. Han blev dog pågrebet og indsat i tugthuset. Den 27. juni 1757 skriver magistraten i Kolding til Stift-amtmanden og biskoppen i Viborg, at Christopher Neuchs er flygtet fra tugthuset og set på Kolding-egnen.

Jeg vet foreløpig ikke hvordan historien endte.

Sak 3:

Sak 3 gjelder Børger Reiersen Bjerkenes, min 9xtippoldefar, også på min mormors side.
Ifølge bygdebok for Høland var Børger sin tids største bondegodseier og Hølands rikeste mann i 1620-årene.

 Født rundt 1570, bodde 1593 på Bjerkenes Søndre, Hemnes, Høland.

Rygh's «Norske Gaardsnavne» skriver om Bjerkenes:
«Birkines, det birkebevoxede Nes. Vi have her igjen et Tilfælde, hvori gammelt Birki- i senere Tid er blevet til Bjørke-». 
Gården har sikkert fått navn etter neset som går ut i Hemnessjøen på sørsiden.
Bjerkenes Søndre ligger ved Hemnessjøen, 5 km sør for Hemnes sentrum. Den største delen, som ligger langs Hemnessjøen ned mot Sundtangen, er nærmere 1,5 km i lengderetningen og 800 meter i bredden. Den langt mindre østre delen ligger rundt boplassene på Vetlerud. Samlet flateareal er 1,11 kvm. Gården er lukket inne mellom Hemnessjøen og gårdene Kragtorp Øvre og Bjerkenes Nordre. Hovedstykket ved sjøen har et østre dele mot Kragtorp Øvre som følger Storrenna. På nordsiden ligger Bjerkenes Nordre. Her er det et bekkedrag som markerer skillet. Rundt Vetlerud finner vi Kragtorp Øvre både i utmarka i øst, og i innmarka i sør og vest. I nord ligger Bjerkenes Nordre. Delesteinene følger stort sett bekkedrag og dalsøkk.
Bjerkenes er omtalt i en av de aller eldste skriftlige kildene vi har fra Høland, nemlig i 1325. Her fortelles det at Trond på «Birkines» var over hos Reidar i Gukild, da Gulle Petersson vedgikk å ha mottatt betalingen for den del
av Gukild han solgte Reidar.

Borger er nevnt fra 1583 og var i sin tid den bonde i Høland som eide mest jordgods, han eide i 1610 for 8 skippund og 10 skippund i 1625. «Kjernegodset», det han rådet over hele perioden 1610-25, var på drøyt 5 skippund og besto av parten i Søndre Bjerkenes (samt Vetlerud), Mørk, Nordre Evenby, Studsrud, Øvre Tøyen og Evenrud i Høland, Hogstad i Aurskog og Østebu i Øymark. I 1625 eide han også bl. a. i Dæli og Nes Vestre.
Godset gjenfinnes fra 1626 hos personer som må være hans barn, og av fordelingen kan vi utlede hvem som var sønn og hvem som var datter.
Han er kun nevnt som lagrettemann i 1610, men han må ha vært en fremtredende mann i sin samtid. I 1612 bøtet han og Arne Hellesjø hele 10 rdl. fordi de hadde kjøpt salt og solgt det ut igjen på Rømskog.
Borger var gift med en datter til Halle Torchildsen Botner.

«Byrir Berkenes» er bruker av Søndre Bjerkenes ifølge bygningsskatten ved Jonsok i 1593. I 1600 betaler «Byrger Birkenes f. y» [full ydelse = 60 Rdr.] til bygningsskatten.

Landskatten i 1610 gir flere detaljer, han betaler da «6 daller» og eier følgende gårder og gårdparter:
«1 pund ibid [Berkenis]
½ pund i Morchu [Mou]
8 lispund i Hofstnes
15 lispund i Morck
1 pund i Effuinby
½ pund i Stuedzrud
4 lispund i K.ogen i Hølland
1 pund i Hogstad i Offendskou [Aurskog]
1 pund i Quitler i Esberg Sogen
1 færing i Birckenis [nordre]
6½ lispund i Lunderby
1 fær i Østebou [Østby]
1 færing i Effuenrudt i Marker
6½ lispd i Thoüenn [Tøyen]
1 fær i Wetlerudt»,
tilsammen 8 skippund tunge.
Jordeboken fra 1616 og Landskatten 1618 viser ogå skatter som ble pålagt gården.
Frem til 1624 økte Borger sine faste verdier med nær 2 skippund

Stattholderarkivets adels- og odelsjordebøker fra 1624 viser:
Borger ser ut til å ha endt sine dager i fengsel. I august 1624 ble Christoffer Lauritsen - «barnefødt wdi Schaane Helssingborrigh» - og bosatt i Fet, dømt til døden på bålet for diabolisme, dvs. omgang med djevelen. Og blant annet bekjente den dømte at Borger Bjerkenes i Høland hadde vært sammen med ham på Filefjell ved St. Hanstid i1622. Borger hadde ridd på en sau og brakte med seg 6 - 7 pund flesk og smør, og på Filefjell satt de til bords med  fanden selv.

Christoffers tilståelse ble avgitt under tortur i Enebakk:
«For det første haffuer bekiendt, sig til dieffuellenn att haffue forsuorrnn och samme hans apostels naffnn waar Asmod talis Och haffde werret paa Fillde fieldt tuende gonge, den første gong did redenn paa enn buch, som hand fich wdj Slyre prestegieldt j Walders: Denn andenn gong, redt hand didt paa enn seuff: Item fremwiiste huor fandenn hannom, haffde merchett, som war paa dett wenstre laar, noget offuer kneet, och den tidt fandenn saa merckte hannom, tøckte hand att fanden war grønnkledt, som aff grønt fløyell, och hand giorde det med enn kløe:
Bekiende och att motte tilføre fandenn paa Filde fieldt 6 ooste.
For det andet bekiende och att Børger Birckenæs, aff Høelandt, waar med paa Filde fieldt, denn første gong hand war der, och redt Børger didt paaa enn seuff, och førde did med sig megenn madt, flesck och smør, 6 heller 7 pundt.
For det tredie tilstodt ochssaa, att Oluff Løgenn aff Aschimbssogenn, war med paa Filde fieldt denn første gong hand war der, som war om S: Johanns tidt wnghefer halffandet aar forledenn, och wor for[schref]ne Oluff der, førend hand kom didt, och tøckte hannom, att Oluff sckulle schriffue der, bleff der ochsaa om nattenn sadt och drack, och denn t[idt] haffde Oluff paa sig, enn lang kiorttel, som en prestekiorttel, som hannom tøckte at werre sortt, ock war Oluff Løgenn wel kommen, der hos fandenn och sadt nestenn offuerst til bordtz.
For det fierde bekiende forsch[ref]ne Christoffer, att Gudmund Theigs quinde aff Ennebachssognn, kunde giøre ontt, och redt til fildefieldt paa en roch.Tilstodt ochssaa att enn mannd wdj Guldbrandtzdallenn, wdj Lessøe prestegieldt wedt naffnn Ole, boendes paa enn gaard kaldes, Høle, och och hans sønn wed naffnn, Niels, waare och med paa Filde fieldt, faderennn redt did paa enn brunn foole, och sønnen paa enn sort katt.Bekiende ochssaa forsch[ref]ne Christoffer att Oluff Knudssøn, boendis paa Berger j Næssognn paa Hedemarckenn, war med paa Filde fieldt, och redt didt paa enn buch, och førde did med sig nogen tallig. For dett sidste tilstodt hand ochssaa, att enn manndt wedt naffnn Oluff Erichssøn och hans hustru boendis wdj oddeuoldt, kunde ochsaa giøre ontt.
Ydermere war hand ey bekiendt, och det wedt høyeste eedt och formaning bekrefftet, ett Gudt hannom, saa sentt schulle werre naadig, som hand sandtz, wdj alle for[schref]ne pungter, haffde tilstaaett: huilckenn forsch[ref]ne
bekiendelsse, hannom anden dagen nest effter, aff bete her Knudt Jenssønn, schall werre forreholdenn, der hand hannom paa sitt embetz wegnne, haffuer absolverit:
Huor till hand da haffuer suaritt, giernne her paa, at wille anamme sacramentet, och naar Gudt och øffrighedenn, saa gaat siuntes, ville hand derpaa gaa til døde, for sine begangne misgierninger, och huis hand j forsch[ref]ne
maader haffde bekiendt waar sandhedt oc icke haffde løyett, paa nogenn, aff for[schref]ne perssonner.»
(Lensregnskap Akershus len, Nedre Romerike fogderi,
fogderegnskap 01.05.1624 - 01.05.1625, vedlegg av 25.-26. juli 1624)
Børger Bierckenes, som for Trolldomb war Berøchtet, aff Effetuennde(?) Mißdedere Udlagt,
[Otto Kalkar: «Misdædere»: Ugærningsmand, forbryder; av «misdåd»: Ugærning, forbrydelse]
døde epter A.d Laugmanndenn sagenn till Raadførinng Till Herredage [høyesterett] Haffede ://
Opßatt, Hanns Arffuinger, At Hannd motte Komme Udj Kirchegaardenn,
pendinnge - 70 Rdr.»



Arvingene måtte altså betale 70 riksdaler for at Borger skulle komme i vigslet jord. Dette er den eneste trolldomssak vi kjenner fra Høland, men den har vært alvorlig nok. Av fogderegnskapet for 1625-26 fremgår det altså at Borger døde etter at lagmannen hadde satt saken opp til rådføring med Herredagen (Høyesterett). Vi kjenner ikke årsaken til Borgers dødsfall, men vi vet at tiltalte ofte fikk svært dårlig behandling. Medskyldige, og tortur var en velegnet måte for å fremtvinge nye navn. De mistenkte ble derfor satt i kalde kjellere, tynnkledd, lenket til veggen og sultefôret med mat og drikke. Vi vet ikke sikkert om Borger fikk slik behandling,men det er noe påfallende at han døde bare ett års tid etter at han fikk beskyldningene rettet mot seg. Å være dømt for trolldom - eller bare mistenkt for dette - var en så alvorlig sak at vedkommende ikke fikk lov til å legges innenfor kirkegården. Borger kom likevel i vigslet jord ved at barna hans betalte 70 rdl. For en slikpengesum kunne man nesten kjøpe seg en hel gård.