Krossbøl i Enebakk år 1300

Krossbøl Enebakk – år 1300

(Hentet fra Enebakk Bygdebok)

Gården Krossby i Enebakk ble trolig anlagt mellom år 400 – 1000. Navnet betyr gården (bølet) ved korset, så det har trolig stått et kors på eiendommen i slutten av vikingtiden. Etter tradisjonen sto den eldste kirken i Enebakk her. Før svartedauden var gården delt i to, Nordgarden og Sørgarden Krossbøl. Nordgarden tilsvarer i dag gården Hobøl i Enebakk.

Rundt år 1300 ble Gunnar født, og ble bruker av gården. Han hadde datteren Toron Gunnarsdotter (født rundt 1330) som ble gift med Aslak Stulle. I året 1367 kunngjorde Audun (prest i Enebakk), Bjørn Halvardsson og Torer Jonsson at de var på Krossbøl da det ble inngått forlik mellom to parter. Den ene siden var Amund Torgardsson og Asmund Eivindsson, som ble enige med Aslak Stulle og Toron Gunnarsdotter om at Amund og Asmund skulle følge Nordgarden Krossbøl og Toron Sørgarden. Aslak Stulle angret seg i ettertid, og saken var oppe for lagmann Guttorm Gulbrandsson i Oslo 23. mars 1373. Lagmannen synes den fastsatte avtalen fra 1367 var så god at han lot avtalen stå.

Aslak og Toron fikk en kjent sønn, Botolf, født rundt 1360.

Botolf Aslaksson Krossbøl (født rundt 1360) fikk 2 kjente sønner, Aslak og Botolf, som må være født rundt år 1390.

Aslak Botolfsson Krossbøl,(født rundt 1390) fikk en kjent sønn, Botolf, født rundt 1420.

Botolf Aslaksson Krossbøl (født rundt 1420) fikk en kjent sønn, Halvor, født rundt 1450.

Halvor Botolfsson Krossbøl (født rundt 1450) fikk en kjent sønn, Botolf, født rundt 1490. Halvor var lagrettemann i Enebakk 1470 – 92.

Botolf Halvorsen Krossbøl (født rundt 1490) fikk en kjent sønn, Aslak, født rundt 1520. Botolf drev også gården Mysen.

Aslak Botolfsen Krossbøl (født ca 1520 – død ca 1593). Aslak satte i 1591 sitt segl under hyllingsbrevet til kong Christian IV som førstemann i Enebakk. Han var da i 70-årene. Han har en kjent sønn Botolf født rundt 1560.

Botolf Aslaksen Krossbøl (født ca 1560 – død mellom 1618 – 1622). Botolf var bruker av Krossbøl hvertfall i perioden 1593 til 1618. Han eide halvparten av gården. Adelslekten Gyldensø eide en fjerdepart og en fjerdepart var kirkegods. Botolf eide også deler av gårdene Bøler, Rustad, Ødeby og Skøyen. Botolf var også lensmann i bygda. Kjente barn er sønnene Hans og Arne og datteren Gjøa.

Hans Botolfsen Krossbøl (født ca 1590 på Krossbøl, død 1644 på Råsåk, Fet.). Han giftet seg med Siri Kolbjørnsdatter Ås.Kjente barn er Bottel, Even, Kristoffer og Hans.

Kristoffer Hansen Råsåk (født 1643 – død 1689 Råsåk, Fet). Han giftet seg med Mari Paulsdatter Østanes (1649 – 1719). De fikk sønnen Hans.

Hans Kristoffersen Råsåk (født 1699 - død 2. juli 1732.) Hans fikk først datteren Siri med Randi Larsdatter Blæsa. I annet ekteskap med Kirsti Jensdatter Ramstad fikk han 7 barn, herunder Mari. Hans og Kari døde unge I 1720-åra flyttet Hans og Kirsti til Blæsa, der de døde etter snaut 10 års brukertid. Brødrene til Hans: Even og Bottel, ble verger for de umyndige barna.

Mari Hansdatter Ramstad (født 1721 – død 1782). Hun ble gift med Knud Kristensen Tien 26.august 1742. Knut tjenestegjorde på gården Ånerud hos sin søster Mari Kristensdatter, som var gift med Hans Tronsen. Hans hadde overtatt halve Ånerud etter faren. Mari og Hans var barnløse. Knut skrev kontrakt med Hans, som innebar at Knut overtok etter Hans' død. Fra 1750-årene var Knut gjestgiver på Ånerud. Dette var en fortsettelse av driften til Gregers Tronsen, på den andre halvdelen av Ånerud. De fikk 8 barn, deriblant Kristen.

Kristen Knudsen Ånerud (født 24.april 1742 – død 1799 Skjønneberg, Trøgstad). Gift 29. november 1784 i Fet med Kirsti Enersdatter Hauger (1752 – 1797). De 5 umyndige barna ble plassert på 5 forskjellige gårder som pleiebarn. Blant dem var Knud.

Knud Christensen (født 1790 – død før 1865) er min tipptipp-oldefar (mormors farfar).

Førstnevnte Gunnar født rundt år 1300 er min 16x-tippoldefar.

Den mystiske danske enken

«Den mystiske danske enken»

I forbindelse med offentliggjøringen av folketellingen i 1910 for et par år siden bestemte jeg meg for å finne ut hvor en av mine oldemødre var født. Hun kom fra Finnmark, men det var forskjellige meninger i familien om hun kom fra Vadsø eller Hammerfest. Hennes pikenavn var Marie Magdalene Larsen og hun var født i 1863. Jeg fant henne ikke i 1865-tellingen og var nær ved å gi opp. Omsider fant jeg ut at hun var oppført som Lena Sofie i Vadsø 1865, og Marie Magdalene i Hammerfest 1875. Hun var altså født i Vadsø, men flyttet til Kristiania fra Hammerfest. Der kunne historien sluttet, men tilfeldigvis googlet jeg farens navn, Søren Hagerup Larsen, og fikk treff på en side i DIS-forum (DIS er en forening for slektsforskere). Jeg kontaktet vedkommende, og fikk raskt tilsendt en aneliste som gikk tilbake til 1600-tallet. Her sto blant annet nevnt en Jens Willumsen Ebeltoft, som jeg siden har sett på svært mange slektssider på internett. Etter hvert har det kommet mange slike anelister fra forskjellige hjelpere.

Marie Magdalenes svigermor het Sofie Marie Klevenberg. Hun var født i Christiania 28. januar 1845. Som alltid sjekker jeg først på internett, og fant der en slektsside om Klevenberg-familien. Også her fikk jeg oversendt en aneliste med mange opplysninger. Sofie Maries far var Thor Johansen/-essen Klevenberg fra Vågå. Klevenberg-navnet var avledet fra bostedet i Vågå, og var i bruk 1845. Sofie Maries mor var oppgitt som Georgine Rebekke Marie Nielsen i kirkeboka fra Vågå. Georgine var en dansk enke, mer kjente ikke min nye kontakt til. På grunn av at jeg også har dansk slekt var jeg litt kjent med søk i danske folketellinger og danske kirkebøker, men jeg klarte ikke å finne ut mer om henne. Jeg skal ikke si det ga mange søvnløse netter, men litt irriterende var det jo. Hvem var hun? Hva i all verden gjorde hun i den norske fjellheimen på 1840-tallet? 

Det gikk over et halvt år. I juleferien 2011 ble saken gjenåpnet, for å holde oss til terminologien. Etter en stund tenkte jeg å se på Sofie Maries faddere. Etter litt leting fant jeg dåpen 25. mai 1845 i Aker menighet. Og der sto det! Ved mors navn: Georgine Marie, født Berbom. (Hennes bror var for øvrig fadder).  Jeg fant henne ganske raskt på øya Læsø i en dansk folketelling 1834. Etter nok et vellykket søk på google kom jeg til en dansk DIS-side der Berbom-navnet og Læsø var nevnt.  Innsenderen var norsk og hadde funnet ut mye om slekten Berbom. Etter å ha kontaktet ham fikk jeg tilsendt en lang etterkommerliste etter Henrici Berbom fra Tyskland. Georgines norgestur og hennes etterslekt kjente han ikke til. Med de nye opplysningene og ytterligere undersøkelser i danske kirkebøker og på internett har jeg kunnet lage en liten biografi om min tipptippoldemor:

Georgine Marie Rebecha  Berbom ble født 6. februar 1817 i Byrum sogn på Læsø, en øy øst for Nord-Jylland. 

Hennes far var Thomas Christian Berbom og hennes mor Anne Sophie Neuch. Thomas hadde reist til Læsø sammen med sine foreldre og den yngre broren Christopher fra Kristiansand. Far, Karl Edvard Zacharias Berbom, født 1759 på Kongsberg, hadde blitt birkedommer på Læsø. Birkedommer tilsvarer sorenskriver i Norge. Mor, Mette Marie Jensen, var født i Sæby på Nord-Jylland. Thomas’ eldste bror, Jens Mathias, ble igjen i Kristiansand. Han skulle vise seg å bli svært viktig for denne historien. Anne Sophie Neuchs var datter av Hans Christophersen Neuchs og Rebecha Find.

Thomas var utdannet jurist og arbeidet som fullmektig hos faren. Han dør 27 år gammel, og Georgine mister dermed sin far 4 år gammel. Enken Anne Sophie giftet seg med Thomas’ yngre bror Christopher, og Georgine og lillebror på 2 år får en stefar.  Christopher og Anne Sophie får ikke barn sammen.

Georgine gifter seg 20 år gammel med Jeppe Nielsen Skov den 8. august 1837. Sammen får de datteren Tomine Christiana Skov født 4. mars 1839. På nyåret 1840 skjer tragedien. Jeppe drar ut for å fiske sammen med to andre menn. Den 6. januar blir alle tre funnet ihjelfrosset i båten. Jeppe begraves den 8. januar 1840. Jeg har ikke funnet flere spor etter datteren Tomine, og antar at hun døde som barn. Det gjør også resten av historien mer forståelig.

Georgine, som nå må være i dyp sorg, bestemmer seg for å reise vekk. Hun bestemmer seg for å besøke sin onkel i Norge, Jens Mathias Berbom. Jens Mathias arbeidet som byråsjef  i Kristiansand, men i 1831 ble han sorenskriver i Vågå. Hun reiser trolig til Vågå i løpet av 1843.

Det er en lang reise, og jeg kan tenke meg at hennes bror var med som reisefølge. Første etappe gikk nok inn til Sæby på Jyllands nordøst-kyst, farmorens hjemby. Herfra kunne hun seile til Christiania. Dette måtte skje utenom de kaldeste vintermånedene på grunn av isen på fjorden.

 Fra Christiania gikk turen videre med hest og vogn. På veien mot Trondheim var det skyss-stasjoner med jevne mellomrom. Georgine tok kanskje dampskipet «Jernbarden» som var satt i drift på Mjøsa fra 1840. Fra Lillehammer gikk turen oppover Gudbrandsdalen. Skyss-stasjonene var gjerne litt større gårder som hadde avsatt et rom eller to til reisende. Arne Flatmoen har samlet reiseskildringer gjennom Gudbrandsdalen i boka «Turist anno 1850 – Da utlendingene kom til Gudbrandsdalen». Selv om Georgine ikke kunne kalles turist har hun nok opplevd natur og folk på samme vis. Siste skyss-stasjon kan ha vært Laurgård i Sel. Arne Flatmoen siterer (oversatt) Samuel Laing etter et opphold her i 1834: 

«De utmerkede veier og broer i dette land bærer visselig bud om at dets innbyggere betrakter det som sin felles oppgave å holde dem i god stand. Bompenger er et ukjent begrep.».

Georgine kommer til slutt frem til sin onkel i Vågå. Han er kort nevnt i «Jutulen», årsskrift for Vågå Historielag 2009:

 «Jens Mathias Berbom (1792-1858). Sorenskriver i Vågå 1831 – 1847. I hans tid ble gården Lyen innkjøpt som sorenskrivergård, og Berbom flyttet inn der. Han var en fin mann og var avholdt som embetsmann de 17 årene han var i embetet.»

                                                  Fra fjellbygda Vågå

Georgine flyttet inn på Lyen gård hos sin onkel, men hvordan traff hun sin Thor? Jeg er ganske sikker på at dette skjer via Thors eldste bror Ole, født 1810. Ole tar juridisk utdannelse og blir med tiden «Overretssagfører», bosatt i Grimstad 1885. Det var nok ikke det store juridiske miljøet i Vågå, slik at den unge juristen Ole Klevenberg var godt kjent med sorenskriver Berbom. Ihvertfall blir Georgine kjent med snekker Thor, og 9. desember 1844 gifter de seg i Vågå. De forlater Vågå ganske snart etter bryllupet, for 7 uker etterpå blir datteren Sofie Marie født. Hun blir hjemmedøpt, bosted Waterland.

Men her forsvinner Georgine for meg. I 1875 bor Thor som enkemann hos datteren Sofie Marie med familie i Pilestredet 29 i Kristiania.

Epilog

Georgines barnebarn, Sofie Maries førstefødte Axel Georg, giftet seg med barnebarnet til Sara Hansdatter (Marie Magdalene).

Sara Hansdatter, sørsame fra Fosen

SARA HANSDATTER – SØRSAME FRA FOSEN

 

Som mange andre begynte jeg så smått å forske litt på slekten i 2010, motivert av offentliggjøringen av folketellingen i 1910 og TV-programmene «Hvem tror du at du er?». Det har vært mange overraskelser underveis. Gjennom en kontakt på en DIS-side fant jeg tidlig min tippoldemor, Sofia Lydia Thoresen, født i Åfjord 17. juli 1832. Overraskelsen her var at dette også er min svigerfars fødested. Derfor hadde jeg bygdebøkene for Åfjord og Jøssund lett tilgjengelig. Hennes foreldre var Thore Haagensen og Sara Hansdatter.

 

Sara, født 11. april 1808, var omtalt i bygdeboka bind 2 under Hellesvika, og det var der den store overraskelsen kom. Sammen med «husmenn, strandsittere og noen innerster» er nevnt «finnefamilien» Hans Sivertsen og Sofie Andreasen, med barna Maria, Sara, Anne Maria og Sivert Andreas. Min tipp-tipp oldemor var altså sørsame. Hans Sivertsens foreldre er også nevnt i bygdeboka, i bind 1 under Fosmoen, underlagt prestegården:

 "En finnefamilie, Sivert Andersen og kone Maren Kristine Mortensdatter, var i 1787 på Fosmoen, idet de i januar dette år hadde en datter Sophie til dåpen. Ingen av dem nevnes ellers i Åfjorden. De hadde vel søkt ned fra fjellet til bygden for å få sin datter døpt."

   Illustrasjonsfoto

Dette viser også hvorfor slektsforskningen blir problematisk, nomadelivet gjør at kirkelige handlinger foretas på det stedet man oppholder seg. Fadderne er gjerne folk på gården. Kan det være fungerende jordmor som blir gudmor? For å komme noe særlig videre var det behov for hjelp.

 

Hjelpen kom noen måneder senere, etter et google-søk. Den kom i form av et høringsnotat til «NOU 2007:13 Den nye sameretten», skrevet av Arvid Jåma. Notatet gir i tillegg til å vise lang bruk/fast bosetting i området, oversikt over mange slekter i området. Her er det blant annet skrevet om Saras morfar, Andreas Mortensen:

 

Andreasbakkan (Verran i grensa til Åfjord)

Andreas Mortensen med familie er registrert i "Sandsætter Alminding" under Grønli (Andreasbakkan) ved

folketellinga i 1801. Andreas var født omkring 1724 og døde 12.2.1804 i "Rørvig" i Stadsbygd(Rissa). Hans kone Maren Nielsdtr. var født i 1740. Det er mulig hun er født i Stadsbygd p. g., for "13.7.1740 døper Niels Find sin datter Maren". Det opplyses videre at hennes mor het Lisbeth.

Andreas Mortensen og Maren Nielsdtr. hadde 5 barn: Morten f 1770, Martha f 1773, Sophie f.1776, Lars

f.1780 død i 1802 gravlagt i Verran, Niels f.1783 og død i 1802.

Deres datter Sophie blir gift med samen Hans Sivertsen (fin) fra Ørland-Bjugnområdet De får flere barn:

Maren Kristine f 12.4.1803, døpt i Ørland 1.pinsedag., Marie f.?, gravlagt 3.5.1807 i Åfjord "død på gaarden Barset"., Sara f 11.4.1808, døpt i Bjugn., Anna Maria døpt 2.pinsedag 1811. Familien hadde da opphold ved Tiltrum. Ligger nord for Lysøysund i Bjugn.,Sivert Andreas døpt 1814.

Kona Sophie ble enke, for i 1827 oppgir sognepresten i Åfjord til prosten at "finnefarnilien Sophie Andreasdatter og børn som her bor midt i Bøygden, har kun en halv lett, fremkommelig Mill til.Jøssund kirke ".

Foreldra til Hans Sivertsen var: Sivert Andersen og Maren Kristina Mortensdtr. Maren Kristina Mortensdtr konfirmeres i Åfjord våren 1763. Disse hadde også en datter Sophia for "2. søndag etter Epiphania 1787 døpes finnefolks Sivert Andersen, Fosmoes ægte p. b. Soma ".

Andreas Mortensen med familie hadde sitt faste tilholdssted på Andreasbakkan som den blir kalt i dag. På et tidspunkt ble Andreas vel tvunget til å få dette i mer formelle former. Derfor søker han om å få feste stedet.

Utdrag av festeseddel til Andreas Mortensen gitt av fogden, Hegge gård den 31 januar 1791:

"Da finde manden Andreas Mortensen har med Attester beviist at Ulvene have ødelagt alle hans Rens Dyr, og derover er geraadet i yderste Armoed og Fattigdom, han nu har voret begiærende at rydde og beboe et sted i Wærrans Alminding 1/2 Mid i Nord fra Gaarden Ørsidahl, som ikke skal være til nogens fortrængsel, så er det Andreas Mortensen herved tillades, at bebygge, rydde og bruge bemeldte Sted, efter de Grandset- og Mærker, som lensmanden Woldseth, på mine Vægne overseer, beskriver og bestemmer, --- oden at fornærme nogen Angrænsende, og hvorom lensmanden til mig innsender sin Forretning; og forbindes bemeldte Andreas Mortensen til ingen at fornærme, og at bringe Rydningen til mueligste Fuldkommenhed, saaledes at Stædet kan blive et Skatte Boel, at Skyldsætte til den i lovens bestemte, og ellers viiser sin foresadte Øvrighed og Lydighed, ligesom han heller ingen Avvirke eller ulovlig Skovhugst maaeforøve, alt under denne hans Bevillings og Fæste Seddels Forbrydelse, samt anden vilkaarlig Straf i medfør af Anordningene".

 

Senere grensebeskrivelse i notatet gir et ganske godt inntrykk av at Andreas Mortensen fikk feste over et betydelig stort landområde. Spesielt interesserte kan gå inn på Nrks nettsider og se på «Der ingen skulle tru at nokon kunne bu» fra 25.11.2012. Her fortelles det om Klara og Einar Hårstad ved Lysvatnet. Det var i dette området Andreas fikk festerettigheter årene 1791 – 1802.

 

Saras slektstre:

1.  Sara Hansdatter, * 11. april 1808 i Ørland, døpt 18. april 1808 i Ørland.

Gift 24. juni 1828 i Åfjord, Thore Haagensen, * 1785 i Sunndal, døpt 17. juli 1785 i Sunndal, † før 1855 i Strinda, konfirmert 1801 i Sunndal. Faddere: Ole Gielmoen, Lars Øyen, Ole Povelsen, Ingeborg Gielte og Ane Romfoe.
I 1801 var han i tjeneste på gården Hoel i Sunndal.
 I Kirkeboka opplyses det at ektefolkene Thore Haagensen Hellesvig og Sara Hansdatter, med barna Hans Henrik 5 år og Sophie Lydia 1 år, flyttet til Trondhjem 6. september 1833. (s 244)
Ved datterens vielse 1857 er brudens far nevnt som Thore Haagensen Gjetmo, af Strinden.
Thore og Saras vielse i Åfjord i 1828 side 194.
Her er Thores "adresse" Tornes (Tårnes) som ligger i Åfjord, men han er ikke omtalt under denne gården.
Thore 42 år, Sara 20 fra Hellevig, forlovere Ole Sivertsen, Hellevig, Jacob Hansen Tiltrem (?).

Etter Thores død gifter Sara seg med Ingebrigt Arntsen Aune på Rønningsmo, Strinda.

Folketelling 1865:

Ingebrigt Arnts. Aune       Husfader g              Husmand uden Jord, Dagleier               1816        Opdals Prgj.          
Sara Hansdatter hans Kone               g                             1809        Aafjordens Prgj.    
Hans Thoresen  Logerende               e              Maler      1828        Aafjordens Prgj.    
Thora Emelie Thoresen     dennes Datter          ug                           1852        Throndhjem
Sønnen Hans bor som enkemann med sin datter Thora Emilie hos Sara og hennes nye mann.

    

Foreldre

 

2.  Hans Sivertsen, * 1779 i Sparbu, døpt 24. september 1779 i Sparbu, † før 1827 i Åfjord, konfirmert 1796 i Sparbu.

     Dåp Sparbu s 202. Sivert finds Hans. Konf. bosted Myrsloe.

    Gift kirkebok s 152: «Hans Sivertsen af Ørland Pgj og Sophia Andreasdtr Grønlie af Werren».

    

     Gift 11. juli 1802 i Ytterøy, Sofie Andreasdatter.

                                      Barn:

                             i        Maren Kristine Hansdatter, * 12. april 1803 i Ørland, døpt 29. mai 1803 i Ørland, 1. pinsedag.

                                      Maren Kristine er oppkallt etter sin farmor. Dåp Ørland 1803 H S Find.

                             ii       Maria Hansdatter, * 1806 i Barset, Åfjord, døpt 10. august 1806 i Hitra, † 03. januar 1807 i Barset, Åfjord, gravlagt 03. mai 1807 i Jøssund. Dåp far: Hans Sivertsen Find

                              Død: 1807       03.05       Jøssund   dom rogate [ekte] død paa gaarden Barsæt  25 uker gammel.

        1.                  iii      Sara Hansdatter, * 11. april 1808 i Ørland, døpt 18. april 1808 i Ørland.  Gift 24. juni 1828 i Åfjord, Thore Haagensen.

                             iv      Anna Maria Hansdatter, * 13. mai 1811 i Tiltrem, Åfjord, døpt 03. juni 1811 i Åfjord.

                                      Dåp s 154: H S Find og S A. paa Tiltrem.Faddere Henricka Jensdatter Hellevika, Sigrie Andersdatter Jøssund, Margrethe Larsdatter Tiltrem, Ole Sivertsen Hellevig,Ole Arentsen Walsøe (Jøssund)

                                      FT 1801: Gård Jøssund. Sidgirid Andersd, 25, bor hos forledre, far Anders Christophersen, husbonde, fisker.

                             v       Sivert Andreas Hansen, * 04. januar 1814 i Barset, Åfjord, døpt 13. februar 1814 i Åfjord.

                                      Dåp s 183: H S Find gm S A ekte Sivert Andreas. Faddere: Martha Nilsdatter Jøssund(?) , Karen Larsdatter ibid, Erich Erichsen ibid, Sivert Larsen Tranøen. Erich Erichsen og Karen Larsdatter var tjenestefolk på gården Drilen i Åfjord.

3.  Sofie Andreasdatter, * 13. september 1776 i Verdal, døpt 17. november 1776 i Verdal, † 21. desember 1851 i Hellesvika, Åfjord. Dåp s 228: Andreas Morts. finns Sophie. F: husmann (?) Gertsen, Marthe Hallum (?), Gertrud Shrflor (?).

 

Besteforeldre

 

4.  Sivert Andersen.

     Ved datters fødsel 1787 oppgis bosted: Fosmoen, som ligger på Lysøya i Åfjord.

     Åfjord bygdebok. "En finnefamilie, Sivert Andersen og kone Maren Kristine Mortensdatter, var i 1787 på Fosmoen, idet de i januar dette år hadde en datter Sophie til dåpen. Ingen av dem nevnes ellers i Åfjorden. De hadde vel søkt ned fra fjellet til bygden for å få sin datter døpt."

     Gift 26. mars 1775, Maren Kristina Mortensdatter.

                                      Barn:

                             i        Martina Sivertsdatter, * 1778 i Sparbu, døpt 13. mars 1778 i Sparbu.

                                      Dåp Sparbu s 182. Sivert Finds datter Martina. Faddere Jon Tanum, Arnt Tanum, Anna Tanum, Inger As.., Gunil Jensdtr Tanum.

        2.                  ii       Hans Sivertsen, * 1779 i Sparbu, døpt 24. september 1779 i Sparbu, † før 1827 i Åfjord, konfirmert 1796 i Sparbu.  Gift 11. juli 1802 i Ytterøy, Sofie Andreasdatter.

                             iii      Sophia Sivertsdatter, * 1787 i Fosen, døpt 14. januar 1787 i Åfjord.

                                      Dåp Åfjord s 94: Finnfolk Sivert Andersen Formoe, ekte pike S., faddere Sara Olsdatter Glad, Malena Olsdatter Aae, Gurri Jensdatter Vastrand, Kolgdh (?) Ingebrigt Glad, Bersven Olsen Formoe. Malene Olsdatter, trolig Elvebakken under Aa prestegård. Her ligger også Formo. Glad under Løvøen.

 

5.  Maren Kristina Mortensdatter, * 1743 i Fosen, døpt 18. august 1743 i Beitstad, konfirmert 17. april 1763 i Åfjord.

 

6.  Andreas Mortensen, * 1726, døpt 28. juli 1726 i Beitstad, Nord-Trøndelag, † 12. februar 1804 i Stadsbygd/Rissa.

     Kirkebok Beitstad: "Morten fins barn N: Anders". Beitstad er i dag en bygd i Steinkjer.

     Vielse: "fra Snaasen" (Snåsa). Død Kirkebok: Andreas Mortensen fin, fra Rørvig, 73 år.

    

     Folketelling - 1801 Nordre Trondhiem            Ytterøe    Werran    Sandsætteralminding

     Andreas Mortensen   Mand      66    Begge i 1te ægteskab   Begge find af fødsel, lever af fæedrivt og almisse                

     Maren Nielsdtr Hans kone              62            Begge i 1te ægteskab                            

     Morten              Andreassen             Deres børn              31            Ugift                       M

     Martha               Andreasdtr              Deres børn              28            Ugift                       K

     Sophie               Andreasdtr              Deres børn              25            Ugift                       K

     Lars   Andreassen             Deres børn              20            Ugift                       M

     Niels Andreassen             Deres børn              18

    

     Gift 19. desember 1769 i Verdal, Maren Nielsdatter.

                                      Barn:

                             i        Morten Andreassen, * 03. juli 1770 i Verdal, døpt 26. august 1770 i Verdal.

                             ii       Martha Andreasdatter, * 1773.

        3.                  iii      Sofie Andreasdatter, * 13. september 1776 i Verdal, døpt 17. november 1776 i Verdal, † 21. desember 1851 i Hellesvika, Åfjord.  Gift 11. juli 1802 i Ytterøy, Hans Sivertsen.

                             iv      Lars Andreassen, * 1780, † 1802 i Verran, gravlagt 1802 i Verran.

                             v       Niels Andreassen, * 1783, † 1802.

 

7.  Maren Nielsdatter, * 1740 i Stadsbygd, døpt 13. juli 1740 i Stadsbygd.

 

Oldeforeldre

 

10.  Morten Fin.

                                      Barn:

        5.                  i        Maren Kristina Mortensdatter, * 1743 i Fosen, døpt 18. august 1743 i Beitstad, konfirmert 17. april 1763 i Åfjord.  Gift 26. mars 1775, Sivert Andersen.

 

12.  Morten Jacobsen.

                                      Barn:

        6.                  i        Andreas Mortensen, * 1726, døpt 28. juli 1726 i Beitstad, Nord-Trøndelag, † 12. februar 1804 i Stadsbygd/Rissa.  Gift 19. desember 1769 i Verdal, Maren Nielsdatter.

                             ii       Margretha Mortensdatter, * 1729 i Beitstad, døpt 22. mai 1729 i Beitstad.

                             iii      Jon Mortensen, * 1733 i Beitstad, døpt 01. januar 1734 i Beitstad.

                             iv      Sophie Mortensdatter, * 1736 i Beitstad, døpt 04. mars 1736 i Beitstad.

                             v       Thomas Mortensen, * 1738 i Beitstad, døpt 21. september 1738 i Beitstad.

                             vi      Ragnild Mortensdatter, * 1739 i Beitstad, døpt 25. januar 1739 i Beitstad.

 

14.  Niels Thomassen.  Gift 17. januar 1734 i Beitstad, Lisbeth Johnsdatter.

                                      Barn:

                             i        barn Niels Thomassen, * 1734, døpt 04. april 1734 i Beitstad.

        7.                  ii       Maren Nielsdatter, * 1740 i Stadsbygd, døpt 13. juli 1740 i Stadsbygd.  Gift 19. desember 1769 i Verdal, Andreas Mortensen.

                             iii      Margrethe Nielsdatter, * 1744, døpt 11. oktober 1744 i Mære kirke.

                             iv      Thomas Nielsen, * 04. april 1750, døpt 12. april 1750 i Inderøy.

 

15.  Lisbeth Johnsdatter.

 

Tippoldeforeldre

 

28.  Thomas Find.

                                      Barn:

        14.                i        Niels Thomassen.  Gift 17. januar 1734 i Beitstad, Lisbeth Johnsdatter.

                             ii       Anders Thomassen.  Han giftet seg med Luci Larsdatter.

                             iii      Jens Thomassen, † 1743, gravlagt 1743 i Roan kirke, Bjørnør.

                                      Trolig bror av Niels og Anders. Døde på fjellet.