Den mystiske danske enken

«Den mystiske danske enken»

I forbindelse med offentliggjøringen av folketellingen i 1910 for et par år siden bestemte jeg meg for å finne ut hvor en av mine oldemødre var født. Hun kom fra Finnmark, men det var forskjellige meninger i familien om hun kom fra Vadsø eller Hammerfest. Hennes pikenavn var Marie Magdalene Larsen og hun var født i 1863. Jeg fant henne ikke i 1865-tellingen og var nær ved å gi opp. Omsider fant jeg ut at hun var oppført som Lena Sofie i Vadsø 1865, og Marie Magdalene i Hammerfest 1875. Hun var altså født i Vadsø, men flyttet til Kristiania fra Hammerfest. Der kunne historien sluttet, men tilfeldigvis googlet jeg farens navn, Søren Hagerup Larsen, og fikk treff på en side i DIS-forum (DIS er en forening for slektsforskere). Jeg kontaktet vedkommende, og fikk raskt tilsendt en aneliste som gikk tilbake til 1600-tallet. Her sto blant annet nevnt en Jens Willumsen Ebeltoft, som jeg siden har sett på svært mange slektssider på internett. Etter hvert har det kommet mange slike anelister fra forskjellige hjelpere.

Marie Magdalenes svigermor het Sofie Marie Klevenberg. Hun var født i Christiania 28. januar 1845. Som alltid sjekker jeg først på internett, og fant der en slektsside om Klevenberg-familien. Også her fikk jeg oversendt en aneliste med mange opplysninger. Sofie Maries far var Thor Johansen/-essen Klevenberg fra Vågå. Klevenberg-navnet var avledet fra bostedet i Vågå, og var i bruk 1845. Sofie Maries mor var oppgitt som Georgine Rebekke Marie Nielsen i kirkeboka fra Vågå. Georgine var en dansk enke, mer kjente ikke min nye kontakt til. På grunn av at jeg også har dansk slekt var jeg litt kjent med søk i danske folketellinger og danske kirkebøker, men jeg klarte ikke å finne ut mer om henne. Jeg skal ikke si det ga mange søvnløse netter, men litt irriterende var det jo. Hvem var hun? Hva i all verden gjorde hun i den norske fjellheimen på 1840-tallet? 

Det gikk over et halvt år. I juleferien 2011 ble saken gjenåpnet, for å holde oss til terminologien. Etter en stund tenkte jeg å se på Sofie Maries faddere. Etter litt leting fant jeg dåpen 25. mai 1845 i Aker menighet. Og der sto det! Ved mors navn: Georgine Marie, født Berbom. (Hennes bror var for øvrig fadder).  Jeg fant henne ganske raskt på øya Læsø i en dansk folketelling 1834. Etter nok et vellykket søk på google kom jeg til en dansk DIS-side der Berbom-navnet og Læsø var nevnt.  Innsenderen var norsk og hadde funnet ut mye om slekten Berbom. Etter å ha kontaktet ham fikk jeg tilsendt en lang etterkommerliste etter Henrici Berbom fra Tyskland. Georgines norgestur og hennes etterslekt kjente han ikke til. Med de nye opplysningene og ytterligere undersøkelser i danske kirkebøker og på internett har jeg kunnet lage en liten biografi om min tipptippoldemor:

Georgine Marie Rebecha  Berbom ble født 6. februar 1817 i Byrum sogn på Læsø, en øy øst for Nord-Jylland. 

Hennes far var Thomas Christian Berbom og hennes mor Anne Sophie Neuch. Thomas hadde reist til Læsø sammen med sine foreldre og den yngre broren Christopher fra Kristiansand. Far, Karl Edvard Zacharias Berbom, født 1759 på Kongsberg, hadde blitt birkedommer på Læsø. Birkedommer tilsvarer sorenskriver i Norge. Mor, Mette Marie Jensen, var født i Sæby på Nord-Jylland. Thomas’ eldste bror, Jens Mathias, ble igjen i Kristiansand. Han skulle vise seg å bli svært viktig for denne historien. Anne Sophie Neuchs var datter av Hans Christophersen Neuchs og Rebecha Find.

Thomas var utdannet jurist og arbeidet som fullmektig hos faren. Han dør 27 år gammel, og Georgine mister dermed sin far 4 år gammel. Enken Anne Sophie giftet seg med Thomas’ yngre bror Christopher, og Georgine og lillebror på 2 år får en stefar.  Christopher og Anne Sophie får ikke barn sammen.

Georgine gifter seg 20 år gammel med Jeppe Nielsen Skov den 8. august 1837. Sammen får de datteren Tomine Christiana Skov født 4. mars 1839. På nyåret 1840 skjer tragedien. Jeppe drar ut for å fiske sammen med to andre menn. Den 6. januar blir alle tre funnet ihjelfrosset i båten. Jeppe begraves den 8. januar 1840. Jeg har ikke funnet flere spor etter datteren Tomine, og antar at hun døde som barn. Det gjør også resten av historien mer forståelig.

Georgine, som nå må være i dyp sorg, bestemmer seg for å reise vekk. Hun bestemmer seg for å besøke sin onkel i Norge, Jens Mathias Berbom. Jens Mathias arbeidet som byråsjef  i Kristiansand, men i 1831 ble han sorenskriver i Vågå. Hun reiser trolig til Vågå i løpet av 1843.

Det er en lang reise, og jeg kan tenke meg at hennes bror var med som reisefølge. Første etappe gikk nok inn til Sæby på Jyllands nordøst-kyst, farmorens hjemby. Herfra kunne hun seile til Christiania. Dette måtte skje utenom de kaldeste vintermånedene på grunn av isen på fjorden.

 Fra Christiania gikk turen videre med hest og vogn. På veien mot Trondheim var det skyss-stasjoner med jevne mellomrom. Georgine tok kanskje dampskipet «Jernbarden» som var satt i drift på Mjøsa fra 1840. Fra Lillehammer gikk turen oppover Gudbrandsdalen. Skyss-stasjonene var gjerne litt større gårder som hadde avsatt et rom eller to til reisende. Arne Flatmoen har samlet reiseskildringer gjennom Gudbrandsdalen i boka «Turist anno 1850 – Da utlendingene kom til Gudbrandsdalen». Selv om Georgine ikke kunne kalles turist har hun nok opplevd natur og folk på samme vis. Siste skyss-stasjon kan ha vært Laurgård i Sel. Arne Flatmoen siterer (oversatt) Samuel Laing etter et opphold her i 1834: 

«De utmerkede veier og broer i dette land bærer visselig bud om at dets innbyggere betrakter det som sin felles oppgave å holde dem i god stand. Bompenger er et ukjent begrep.».

Georgine kommer til slutt frem til sin onkel i Vågå. Han er kort nevnt i «Jutulen», årsskrift for Vågå Historielag 2009:

 «Jens Mathias Berbom (1792-1858). Sorenskriver i Vågå 1831 – 1847. I hans tid ble gården Lyen innkjøpt som sorenskrivergård, og Berbom flyttet inn der. Han var en fin mann og var avholdt som embetsmann de 17 årene han var i embetet.»

                                                  Fra fjellbygda Vågå

Georgine flyttet inn på Lyen gård hos sin onkel, men hvordan traff hun sin Thor? Jeg er ganske sikker på at dette skjer via Thors eldste bror Ole, født 1810. Ole tar juridisk utdannelse og blir med tiden «Overretssagfører», bosatt i Grimstad 1885. Det var nok ikke det store juridiske miljøet i Vågå, slik at den unge juristen Ole Klevenberg var godt kjent med sorenskriver Berbom. Ihvertfall blir Georgine kjent med snekker Thor, og 9. desember 1844 gifter de seg i Vågå. De forlater Vågå ganske snart etter bryllupet, for 7 uker etterpå blir datteren Sofie Marie født. Hun blir hjemmedøpt, bosted Waterland.

Men her forsvinner Georgine for meg. I 1875 bor Thor som enkemann hos datteren Sofie Marie med familie i Pilestredet 29 i Kristiania.

Epilog

Georgines barnebarn, Sofie Maries førstefødte Axel Georg, giftet seg med barnebarnet til Sara Hansdatter (Marie Magdalene).